Hvordan jeg har jobbet med læreplanmål i PTF.

Jeg deltar aktivt i lek med barna mye, jeg setter i gang lek hvis f.eks et barn står alene, og blir med å leke når de spør. Barna jeg jobber med er ganske små, så leken går mye ut på å leke med ting (dukker, biler osv.), men som oftest ikke mer enn f.eks å sette ting på rekke eller ta dukkene opp for så å legge dem for å "sove" igjen. Altså ikke mye rollespill ennå. Ellers er det mye løping, dansing, hopping (ofte på madrass ned fra sofa), perling, pusling, tegning osv. Hvis vi sitter ved bordet kommer jeg med forslag til hva barna kan gjøre, f.eks puslespill. Så lar jeg barnet pusle selv, men hjelper til hvis det blir alt for vanskelig. Jeg vet sånn ca. hvilket mestringsnivå barna har, og derfor oppmuntrer jeg som regel hvis jeg vet de klarer det, ellers hjelper jeg litt til sånn at barna får det til men klarer det meste på egenhånd.

Når vi leker ute observerer jeg mer, og setter i gang lek eller kommer med forslag om ting å gjøre hvis et barn ikke vet helt. Da kommer ofte de andre barna og er med i leken, da trekker jeg meg ofte litt tilbake. Men observerer endel og prøver å forhindre eller løse konflikter hvis barna ikke klarer det selv. Siden barna fra min avdeling er ganske små og ofte kan bli litt "overstyrt" av de andre, prøver jeg å passe på at de minste også blir inkludert, og at de større barna f.eks ikke tar tingene de små har. De eldre barna viser ofte veldig omsorg for de mindre, og skal leke og passe på dem. Dette er veldig koselig å se! Noen ganger kan det ta litt overhånd, og bli litt mange som skal dra de minste frem å tilbake, da griper jeg ofte inn og sier at de blir slitne hvis de gjør dette mye.

Inne på avdelingen er det mer konflikter mellom barna er ute. Dette tror jeg er fordi det er mye mindre spillerom inne. Når barna krangler er det oftest fordi det er et av barna som tar en leke fra en annen, og da blir det ofte til at de slår eller sparker hverandre. Det jeg gjør da er oftest å spørre (de større barn) om hva som har skjedd. Her skal man komme med åpne spørsmål, men de fleste barna er så små på vår avdeling at de ikke klarer å svare hvis man spør dem og de må svare med lengre setninger (noen av de kan ikke svare med ord i det hele tatt). Det er derfor veldig individuelt hvordan jeg håndterer ulike konflikter. Hvis f.eks en av de minste tar noe av et av de større barna, sier jeg til den minste at de ikke får lov til å ta leker andre leker med, og spør dem om å gi leken tilbake. Dette skjønner til og med det aller minste barnet (ca ett år), og gir fra seg leken hvis hun føler for det.

De større barna stiller jeg mer åpne spørsmål til (hvorfor osv), forklarer hvorfor ting er galt og det ender som oftest med at de største barna sier unnskyld til det andre barnet hvis de f.eks har slått. Hvis ikke setter vi dem ofte på en benk og ber dem tenke over det de har gjort, og at de kan gå å si unnskyld når de føler for det (de får ikke gå å leke før de har sagt unnskyld).

Det jeg har slitt litt med i barnehagen er å sette grenser. Dette har jeg jobbet mye med og prøver å overholde det jeg sier (hva skal bli gjort, konsekvenser osv.). Barna har funnet ut at det er lettere å få meg til å gi opp enn de andre, derfor "tester" de meg veldig mye, og kan til tider nekte å gjøre noe av det jeg sier ved å si nei til alt, prøve å løpe bort eller begynne å gråte. Hvis en av de andre ansatte kommer, gjør de ofte det de skal med en gang. Så nå prøver jeg å ta sånne konflikter selv hvis det oppstår (at ingen andre griper inn), og setter grenser for barna selv om de er vrange. Når det er konflikt f.eks i garderoben når barna skal kle på, gjør jeg forskjellige ting for å få barnet til å kle på seg. Bl.a oppmuntrer jeg ved å snakke om noe gøy man kan gjøre ute, og jo fortere vi kler på oss jo fortere kommer vi oss ut. Noe jeg også gjør er å gi barnet valg av f.eks lue, da glemmer de ofte at de egentlig ikke vil kle på seg for de får jo velge lue! Ellers sier jeg hvilke konsekvenser det får hvis barnet ikke kler på seg (må sitte på benken, får ikke leke), og prøver igjen når barnet har sittet litt.

Aktvitetene jeg har hatt er maling av gråpapir og vi har laget håndavtrykk av trolldeig. Jeg har egentlig skullet ha malt håndavtrykkene og, men avdelingssjefen er i fødselspermisjon nå, og det har vært mye sykdom så det har rett og slett ikke blitt tid.

Praksis uke 2

Praksis i barnehagen=)

Når vi jobber med de minste går det veldig i rutiner. Leke inne/ute-samlingsstund-spise-legge seg-leke inne/ute. Så arbeidsoppgavene jeg har hatt denne uka har vært de jeg pleier å ha; leke og spise med barna, gå tur, skifte bleier og øve på å gå på potte/do, hjelpe til/oppmuntre til å kle på seg, trøste når de blir lei seg. Sitte med barna når de skal sove og noen ganger må jeg vaske/rydde etter barna når vi har spist eller gjort andre ting.

Jeg har valgt meg temaet ...?

I denne uka i barnehagen fikk vi en ny jente på ett år, og det var spennende å bli kjent med henne og se hvordan hun tilpasset seg i barnehagen. Og det var veldig koselig å se at det så ut som hun ble trygg på oss nesten med en gang. Ellers har det vært masse is i barnehagen, og barna har falt mye fordi det var så vanskelig å bevege seg rundt omkring på uteområdet.

Kurt quo vadis?

Dette er en bok som passer for barn/ungdom fra 8(?) år.


Kurt er mislykket. Ingen er mer mislykket enn Kurt. Syns Kurt.Han sløser bort livet sitt med å kjøre truck. Noe må gjøres. Kurts kone heter Anne-Lise, barna Helena, Bruse-Kurt og Bud. Anne-Lise er arkitekt, og hun og Kurt har mange viktige venner som er lærere, doktorer og arkitekter. Doktorene har til og med personsøkere! Kurt bestemmer seg for å bli viktig han og. Han går til en spåkone, som sier at han snart kommer til å gjøre noe veldig viktig med støv. Så Kurt begynner å støvsuge. Han kjøper seg den kraftigste støvsugeren som finnes, og en titusen meter lang ledning. Han støvsuger huset, så hagen, så gaten de bor i , parkerinsplassen og masse mer. Men så blir han arrestert av politiet, fordi det ikke er lov til å støvsuge hvor man vil.

Kurt må snakke med en lege for å sjekke om han er gal. Så legen spør han mange rare spørsmål, han viser blant annet Kurt en runding og spør hva det er. Kurt svarer riktig, og legen finner ut at Kurt ikke er gal. Så Kurt får dra hjem igjen, med et forbud om ikke å støvsuge noen andre steder enn hjemme. Kurt blir lei seg, men finner etterhvert ut at han kan dra til et annet land og støvsuge. Så han tar med seg Bud og drar til Kiel for å støvsuge der. Men det går ikke helt bra det heller, så han og Bud prøver seg som leger. De setter plaster på alle som kommer inn, men det er ikke nok å bare sette på plaster når man er lege, så nå får de politiet etter seg igjen. Kurt må tenke, så han setter opp en fem meter høy stolpe, og bygger en platting på toppen. Der sitter han i mange uker og tenker på hva han skal bruke resten av livet sitt til. Den store truckførerkonkurransen er på vei, men den er ikke så viktig mener Kurt. Og når dagen kommer, føler han en liten kribling i magen, men ikke nok til at han går ned fra stolpen sin. Han ser lengselsfullt på alle truckene som kjører forbi. Men alle truckene gjør at barnehagen faller sammen, og det er ingen av truckførerne som legger merke til det.

Kurt skynder seg ned fra stolpen sin, og kjører trucken i hundre kilometer i timen til barnehagen. Der redder han alle sammen, og han får en medalje hvor det står at han er verdens beste truckfører. Statsministeren gir alle i hele landet fri for å feire redningsbragden. Og hele Kurt-familien og mange tusen andre danser i gatene og spiser jordbær og godteri. Han blir bært i gullstol forbi doktor Nina og Doktor Petter, og de sier at Kurt må være enda viktigere enn dem. Så sager Kurt ned stolpen og brenner den, og starter som truckfører igjen:)

Kurt er beskrevet som en enkel mann, han lever et rolig liv som truckfører og familiefar og har gjort det nesten hele livet. Men han finner ut at han ikke er viktig nok, og utover i boka begynner han å streve etter at han også skal bli viktig.

Miljøet Kurt lever i er også enkelt, han har en jobb han er god i og egentlig trives veldig godt med. Men mange av vennene hans er ikke gode venner, og mener de er bedre og viktigere enn Kurt, derfor får Kurt en følelse av å ikke være bra nok.

Erlend Loe skriver i naivistisk stil, det vil si at han skriver som om det var et barns inntrykk. Språket er lett, og bildene er enkle og morsomme.

Bokas budskap er at alle er viktige og at man skal være stolt av den man er.

Forfatteren av bøkene om Kurt heter Erlend Loe, og er født i Trondheim i 1969. Han har skrevet mange bøker, blant annet Dopppler, Tatt av kvinnen, Muleum og boken Naiv super som han mottok Prix Européen des Jeunes Lecteurs (ungdomspris) for. Han har i tillegg skrevet filmmanus for filmen Detektor.

Prøveeksamen: fysisk aktivitet og helse

Læreplanmålene jeg hadde i aktiviteten:

-Drøfte barn og ungdomsarbeideren som rollemodell for barn og unge.
-Drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit
–Lage trygge og sunne måltider for barn og unge i tråd Norske anbefalinger for ernæring og relevant regelverk.
-Drøfte hva omsorg innebærer for barn og unge i ulike aldrer
-Vise kunnskap om barn og unges utvikling
-Planlegge og gjennomføre enkle aktiviteter for ulike grupper og begrunne valg av aktiviteter med utgangspunkt i utviklingpsykologi.

Mål med aktiviteten: at barna skal være fysisk aktive og synes det er gøy. Øve på å gjøre forskjellige bevegelser til rytme. Barna skal assosiere sunn mat med noe hyggelig, å lære at sunn mat er godt.

Aktiviteten (for barn fra 0-3 år):

Først hadde vi samlingsstund, hvor jeg la ut kort med bilder som hørte til en sang på. Hvert av barna fikk velge et bilde hver. Sangene vi sang var:
alle barna danser, bjørnen sover, hjulene på bussen, danse i ring og små rumpetroll. Til sangen gjorde vi forskjellige bevegelser, f.eks da vi sang om rumpetrollene var vi små frosker som hoppet rundt. Etterpå satt jeg på musikk vi danset til (for det meste løpe i ring, så fikk barna velge ting de kunne gjøre mens de løp, f.eks hoppe).

Etterpå spiste vi brødmåltid med pålegg (kokt egg, makrell i tomat og leverpostei), melk og vann ved siden av. I tillegg spiste vi tomat og appelsin.

Skuespill i barnehagen!

ULVEN KOMMER! ULVEN KOMMER!

FORTELLER: DET VAR EN GANG en gjetergutt som passet på sauene for landsbyen. Et av barna er gjetergutt med gjeterutstyr, 5(?) av barna er sauer som går rundt og breker, resten av barna er mennesker i landsbyen (bortsett fra ulven som gjemmer seg). Hver morgen drev han sammen geitene og gikk på beitet. Gjeteren samler sammen "geitene" med stokken, og går til andre siden av rommet. Menneskene i "landsbyen blir stående på den ene siden av rommet og går rundt og snakker og "gjør" ting. Noen ganger kunne det være spennende der oppe i fjellskråningen, men andre dager kjedet han seg. Sauene går rundt og breker og spiser gress, gjeteren "kjeder" seg. Men så finner gjetergutten på noe han kan gjøre, så han ikke kjeder seg sånn.

Gjeteren: Ulven kommer! Ulven kommer! Det er en ulv som vil spise sauene mine!

Menneskene i landsbyen slutter å gjøre det de gjør, og løper til gjeteren.

Et av menneskene i landsbyen: Hvor er ulven? Gjeteren ler, sauene går fortsatt rundt å gresser, menneskene fra landsbyen ser stygt på gjeteren og går.

Forteller: Dette gjorde gjeteren mange ganger, og menneskene fra landsbyen kom hver gang. Men så en dag kom virkelig ulven. Han merket det først på sauene. Sauene: BÆÆ, BÆÆ.

Forteller: Rett etterpå skimtet han en lang, grå skygge i mørket. Barnet som er utkledd som ulv går mot sauene og uler. Gjeteren fekter med stokken.

Gjeteren: ULVEN KOMMER! ULVEN KOMMER! Den vil spise sauene mine!

Et av menneskene i landsbyen sier: Denne gangen lurer han ikke oss!

Et annet av menneskene i landsbyen: Nei, vi gidder ikke gå til ham nå!

Forteller: Før gutten klarte å få tak i hjelp, hadde ulven spist alle sauene. Ulven "spiser" sauene, sauene legger seg ned på bakken.

Ingen vil tro en løgnhals-selv når han snakker sant!

Dette er et skuespill som stimulerer språkutviklingen, og i tillegg kan barna ha det gøy! Dette er en aktivitet de eldste i barnehagen (5-6 år) har mest nytte av når det gjelder å forstå fabelen og moralen. Men det er en aktivitet alle på avdelinger for store barn (3-6år) kan være med på, og ha det gøy med. De minste (3år) kan være sauer som går rundt og breker, mens de større barna kan være gjeter, ulv og mennesker. En av de voksne er forteller og styrer aktiviteten, men barna kan få velge hva de vil være selv (voksen bestemmer hvis det blir krangling.

Denne bloggen er en blogg jeg bruker i undervisningen til å bli barn og ungdomsarbeider=)

Vi lager kjeder i barnehagen:)

Aktiviteten jeg hadde gikk ut på å male penne (pasta) og tre på tråd. Dette skulle bli til kjeder barna kunne ha rundt halsen. Aktiviteten passer for barn fra 1. år og oppover. Jeg hadde den med fire barn som var mellom 1 og 3, to gutter og to jenter. Aktiviteten gikk helt fint, og alle fikk det til (noen med litt hjelp).

Det var ganske vanskelig for barna fordi de måtte holde pastaen med den ene hånda og penselen med den andre. Men det virket som alle hadde det gøy og mestret det bra. Aktiviteten stimulerer den finmotoriske utviklingen; blant annet koordinasjon øye-hånd, og pinsettgrepet.

Det var vanskelig å få forklart hva vi skulle gjøre fordi ungene var veldig opptatt av alt som var blitt satt på bordet og det virket ikke som at de skjønte at det vi gjorde faktisk skulle bli kjeder til slutt. Så jeg burde nok ha ventet med å sette utstyret på bordet og heller vist og forklart hva som skulle gjøre før vi startet på aktiviteten.